HVORDAN FORNYE ELDREOMSORGEN
Kveldens foredragsholder var Steinar Brekke, som er vel kjent i Vestre Toten fra tidligere år. Han var styrer ved Gimle Sykehjem og har politisk erfaring fra Vestre Toten som kommunestyremedlem for Kr.f. Nå bosatt i Lillehammer.
Tema var hovedsakelig om fornyelse i eldreomsorgen, og han stilte innledningsvis spørsmålet om hva vi kan gjøre med eldreomsorgen, hva skjer?
Brekke mente det trengs en helt ny strategi, og var en varm talsmann for fysisk trening i eldre år, så vel som i yngre år. Aldring skjer naturlig, men han la vekt på at tap av muskelmasse kan begrenses ved styrketrening.
Han har lang erfaring fra eldreomsorgen fra 1962 (som student) og som styrer ved Gimle og andre institusjoner. Den gang var det 2 personer på rommet, og ikke plass til rullestol. Erfaringer har han også høstet ved Marka i Gran.
Han var på Solås (tidl. sykehotell) i 14 år. Der så han bl.a. hvor mye det er å hente på tverrfaglighet ved rehabilitering av slagpasienter.

Hva kan gjøres for å bremse egen aldringsprosess og bo i egen bolig?
Vi vil bo hjemme så lenge som mulig, og Brekke ser en positiv trend blant dagens eldre. Treningssenter er bra, med styrketrening, romaskin, tredemølle, ergometersykkel – alt i en positiv utvikling og ansvar for egen helse, som også kan utøves hjemme.
Brekke skisserte strategien, hvor eldre ble inndelt i følgende grupper:
1. De som bor hjemme og greier seg sjøl
2. De som bor hjemme med hjelp
3. De som må ha sykehjemsplass
Det er styrketrening som gjelder, mente Brekke; å gå hjelper ikke for styrke i armer og overkropp. Han viste også noen nyttige øvelser.
Stikkord for å få det til, er treningsgrupper, frivillighet og det offentlige i samhandling er lik forebygging. Tilrettelegging i form av transport vil være en nødvendighet for noen.
- Mht. gruppe 1 og 2, kan mange være i en gråsone. Det trenger ikke være krisebetont, men det er bra å tenke nytt – og sørge for hjelpetiltak for å unngå̊ sykehjemsplass i det lengste.
- Sykehjemsplass–gruppe, disse vil trolig trenge plass etter hvert.
- Viktig å tenke fleksibilitet, rehabilitering og medisinsk oppfølging flere ganger pr år.
Egne plasser for demente avsettes for avlastning for familien.
Effekten av nye prosjekter vil ta tid.
Det anbefales å søke om prosjektmidler for å håndtere den såkalte eldrebølgen.
Brekke mente at eldre i sykehjem ikke har lovpårettet rettigheter i forhold til innsatte i fengsel. Muligheten til å komme ut i frisk luft må for eksempel være en selvfølge.
Alle bør ha rett til aktivitetstilbud tilpasset funksjonevne inne og ute. Ivaretakelse av pasientenes behov og rettigheter på alle plan gjennom tverrfaglighet etter pålagte rettigheter.
Wenche, medlem i klubben fikk ordet for å forklare litt om hva som blir gjort administrativt i dagens Vestre Toten.
(Sekr. tillater seg å vise til kommunens hjemmeside og «Helhetlig innsatstrapp», som viser kommunens tilbud gradert etter hvor mye de ulike tjenestene påvirker mottakernes liv. De laveste trinnene er forebyggende tiltak, de høyeste er institusjonsbasert omsorg).
Omsorgstrappa i Vestre Toten kommune, også kjent som den «helhetlige innsatstrappen», er Den gir en oversikt over hvilke tjenester som tilbys på ulike trinn for å sikre at innbyggerne får minst mulig inngripende hjelp først, og at hjelpen skal være tilpasset individets behov. Trinnene inkluderer alt fra aktivt lokalsamfunn og forebyggende tiltak til hjemmetjenester, tidsbegrenset opphold i institusjon og spesialboliger.
Fremme helse og forebygging: Fokus på å styrke de laveste trinnene i trappen for å forebygge sykdom og skade.
Tidlig innsats: Gi støtte og tilbud så tidlig som mulig for å unngå mer inngripende tiltak senere.
Helhet og sammenheng: Sikre en god samhandling mellom ulike tjenester og tilbud.
Brukerfokusert: Tilby tjenester med minst mulig inngripen i innbyggerens hverdag.
Steinar Brekke fikk tildelt Rotarys diplom, som genererer pengestøtte til utryddelse av Polio, som takk for foredraget.
8. februar 2025
Du er velkommen til å delta på et møte.
Her ser du programmet framover. Kunne du tenke deg å se og høre mer om våre aktiviteter? Du er velkommen til å delta på et møte. Ta kontakt med en av oss eller send en beskjed på vår hjemmeside.
29. januar 2025
Øst-Afrika, Vannsituasjonen lokalt og regionalt.
President Kirsten ønsket medlemmer og gjester velkommen til dagens møte, hvor dyrlege og diplomat Arild Øyen var invitert for å holde foredrag med temaet Øst-Afrika, Vannsituasjonen lokalt og regionalt.
23. januar 2025
Eldrerådet i innlandet
Kirsten ønsket kveldens foredragsholder, spesielt velkommen;
Eldrerådet i innlandet ved leder, innvalgt fra Politiets pensjonistforening Vestoppland, Bjørn Anders Hoff.
17. januar 2025
Medisinstudiet ved NTNU-Gjøvik ved Heidi Vifladt
14.01.2025 PÅ RAUFOSS GÅRD
President Kirsten ønsket alle godt nytt år, og ønsket velkommen til dagens møte med temaet:
Medisinstudiet ved NTNU-Gjøvik ved Heidi Vifladt.
18. desember 2024
Raufoss Rotaryklubb tar juleferie
Raufoss Rotaryklubb tar juleferie, og vi ønsker alle våre bidragsytere, foredragsholdere, kunder, venner og medlemmer EN RIKTIG GOD JULEHØYTID. Vi starter opp igjen den 7. januar. Kunne du tenke deg å se og høre mer om våre aktiviteter.............
15. desember 2024
Førjulsfest blir alltid et hyggelig lag
På menyen sto rakfisk med godt tilbehør og godt drikke, kaffe og julekaker. Praten gikk livlig og vi sang julesanger. Åshild leste en god historie fra "sin" landsdel.
12. desember 2024
Seminar Honne 2025
Det nærmer seg igjen RYLA seminar, og vi vil minne om dette. Gode velutdannede ledere er en forutsetning for et moderne samfunn. Dette gjelder ledelse innenfor næringsliv, offentlig virksomhet og frivillige organisasjoner.
30. november 2024
Raufoss Rotaryklubbs prosjekter i Kenya og nylig avlagt besøk
President Kirsten ønsket alle hjertelig velkommen til kveldens møte og spesielt velkommen til 10 gjester fra våre samarbeidsklubber
20. november 2024
Frank A. Møller ga oss en fin innføring av lokal rakettproduksjon
En verden utenom det vi kan forstå. Produksjon skjer faktisk i vårt nærmiljø
9. november 2024
Vindmøller på Toten, og konsekvenser.
Som mangeårig grunnskolelærer og genuint interessert i og oppvokst med skog, viste Åge Midtbu innledningsvis tidslinja for skogens ressurs.