dikteren aksel napstad

Presidenten ønsket kveldens foredragsholder, Svanhild Napstad, Rotaryvenner og gjester hjertelig velkommen til kveldens møte.

Kvelden var viet til vise- og bygdedikteren Aksel Napstad, far til foredragsholder Svanhild og gjesten Aksel.

Innledningsvis viste Presidenten til koblingen mellom psykisk helse og sang og musikk og RI-presidentens              prioriterte tema psykisk helse og kveldens foredrag.
Musikk og sang kan ha positiv innvirkning på psykisk helse ved å redusere stress, forbedre humøret og gi en           følelse av lykke og velvære. Sang kan også være en effektiv terapiform for en rekke psykiske lidelser, som angst og depresjon. Når vi lytter til musikk vi liker, frigjøres hormonet dopamin og reduserer stresshormonet kortisol.

Foredragsholder Svanhild Napstad 

Dikteren Aksel Napstad

Svanhild hadde under forberedelsen av programmet foreslått at klubben måtte synge noen av Aksel Napstads sanger.
Aksel Napstad, 1904-1988, vokste opp på, og drev senere, gården Karsrud ved Østvold-krysset på Raufoss.

Etter eksamen fra realskolen på Raufoss gikk han ett år på Viken folkehøyskole og ett år på Valdres Folkehøy skole. Mer utdannelse enn det trengte han ikke ifølge faren, «han skulle jo bare bli bonde.»

Han giftet seg med ei kjekk jente fra Hadeland etter at han var fylt 40 år.

Han spilte fiolin, gitar og skaffet seg en Hawaii-gitar.
Som bonde levde han godt med diktning og musikk og kunne dyrke jorda. Musikken og diktningen nøt godt av at han var bonde.

Aksel Napstad skrev og diktet veldig lett. Han kunne være til stede i hyggelige lag, sitte i møter eller delta i festligheter. Plutselig forsvant han og kom tilbake etter et kvarter eller halvtimen med ei vise eller et dikt som passet til anledningen.

Han hadde også ei «dikterstue» på gården som han trakk seg tilbake til når han trengte ro til diktninga si.

Han påtok seg skriveoppdrag og har skrevet sanger til samme konfirmant fra både foreldre, søsken, tanter og onkler. Han har skrevet kjærlighetsviser til mang en brud han ikke kjente. Ved slike oppdrag måtte det avholdes et «bli kjent- møte», han måtte jo ha litt kunnskap om den det skulle diktes til eller for. Da ble det tent opp i ovnen i stua, og fruen serverte kaffe og ofte noe å «bite ti».

Han deltok med skriving til flere lokale revyer.

Ei gruppe som kalte seg «Raufoss Gutta» underholdt ved små og store lokale tilstelninger hvor Aksel sto for tekster både til viser og historier.

Kjenningsvisa til «Raufoss Gutta» ble framført av møtets syngende og musiserende gjester.

I 50- og 60 åra ble det på Toten Museum på Steinberg arrangert Steinbergdager, der var Napstad en trofast bidragsyter.

TOTEN SANGEN kommer også fra Aksel Napstad, likeledes sangen om Einafjorden og om Den siste Knivmaker (Hermanrud)

Det ble i løpet av foredraget allsang med flere av Axel Napstads sanger og presidenten hadde sørget for kaker vi kunne kose oss med. 

Mye av diktningen var naturlyrikk og sanger til religiøse høytider.

Svanhild har samlet mye av farens diktning og skriverier i et tjukt hefte i A4 format, som egentlig var tenkt til en avhandling ved universitetet, men som på grunn av endring i studieretning, ikke ble noe av. Aksels kone klippet ut avisstoff om mannen som også er blitt tatt vare på.

Presidenten takket Svanhild for et meget godt og interessant foredrag og overrakte klubbens Raufoss Rotary kopp.

 

Arne Furuseth og Aksel Napstad 

Vi kunne ikke høre om opphavsmannen til så mange dikt og viser, uten å synge. Derfor var Aksel Napstad og Arne Furuseth invitert medbringende sangstemmer og instrumenter.