Nyhetsdetaljer | Raufoss RK

Jacob Skogan, veterinær med lang praksis, var kveldens foredragsholder med tema Dyrevernets utvikling i Norge.

Dyrevernets utvikling i Norge.

Jacob tok oss med i utviklingen med utgangspunkt i 1. Mosebok, og menneskenes råderett over fisker, fugler, fe og alle kryp over alt på jorden.

Straffeloven kom selvfølgelig til anvendelse i langt nyere tid. Den har til alle tider omhandlet krav til dyreværn og vårt forhold til det.
Loven har tatt for seg forskjellige sider når det gjelder f.eks. pisking av dyr, gatedyr, hjemløse katter, tvangsforing av ender og gjess. Dyrevern og dyrevelferd dreier seg om hva som skal til for at dyr skal ha det bra.

Norge var sent ute i forhold til England, der loven som handlet om «Cruelty for animals» kom i 1824. I Norge kom tilsvarende – som vedlegg til Straffeloven – i 1842.

Dette gjaldt storfe, hest og småfe, målet var å hindre lidelser. Slaktelov om avlivning kom i 1929. I 1935 kom en ny lov (relativt tidlig i Norge), som presiserte at det skal fares vel mot dyr, med krav mot underforing, noe som ble forbudt.

I 1951 ble loven revidert, omstreifere skulle ikke ha med seg hester i sin form for livsførsel. (Det tok tid før det ble slutt, vi er flere i klubben som husker at omstreifende hadde hest og kjerre til rundt 1960.)

Senere kom det krav til nok plass for at dyr skulle få sove på naturlig måte, så vel som plass til å spise på egnet sted.
På 1950-60-tallet kom det store endringer til beste for dyr, bl.a. krav om buranlegg for høner fra 1965. Det var loven fra 1935 som var blitt utvidet mht hensikt og behov for et bedre liv for husdyr. Dyrevernloven kom i 1974 med generelle krav som ble konkretisert i 1992. Jacob minnet oss om Sivles novelle «Berre ein hund», som er en rørende historie. Dyrevelferdsloven fra 2009 tar for seg behandling av dyr med bakgrunn i at dyr har egenverdi, uavhengig av nytteverdi. Dette avspeiler endringer i samfunnets syn på dyr her i landet.

Det ble krav til lausdrift (med overgangstid) i 2024. Kastrering og andre operative inngrep skal skje av offentlig veterinær. Jacob kunne vise til mange eksempler fra egen praksis, både som omreisende veterinær og på slakteri, og med flest positive erfaringer.
Kommunene hadde dyrevernnemd fra 1935. Nå er lekmannsskjønn borte, og Mattilsynet har ansvaret.