Jacob Skogan, veterinær med lang praksis, var kveldens foredragsholder med tema Dyrevernets utvikling i Norge.
Dyrevernets utvikling i Norge.
Jacob tok oss med i utviklingen med utgangspunkt i 1. Mosebok, og menneskenes råderett over fisker, fugler, fe og alle kryp over alt på jorden.
Straffeloven kom selvfølgelig til anvendelse i langt nyere tid. Den har til alle tider omhandlet krav til dyreværn og vårt forhold til det.
Loven har tatt for seg forskjellige sider når det gjelder f.eks. pisking av dyr, gatedyr, hjemløse katter, tvangsforing av ender og gjess. Dyrevern og dyrevelferd dreier seg om hva som skal til for at dyr skal ha det bra.
Norge var sent ute i forhold til England, der loven som handlet om «Cruelty for animals» kom i 1824. I Norge kom tilsvarende – som vedlegg til Straffeloven – i 1842.
Dette gjaldt storfe, hest og småfe, målet var å hindre lidelser. Slaktelov om avlivning kom i 1929. I 1935 kom en ny lov (relativt tidlig i Norge), som presiserte at det skal fares vel mot dyr, med krav mot underforing, noe som ble forbudt.
I 1951 ble loven revidert, omstreifere skulle ikke ha med seg hester i sin form for livsførsel. (Det tok tid før det ble slutt, vi er flere i klubben som husker at omstreifende hadde hest og kjerre til rundt 1960.)
Senere kom det krav til nok plass for at dyr skulle få sove på naturlig måte, så vel som plass til å spise på egnet sted.
På 1950-60-tallet kom det store endringer til beste for dyr, bl.a. krav om buranlegg for høner fra 1965. Det var loven fra 1935 som var blitt utvidet mht hensikt og behov for et bedre liv for husdyr. Dyrevernloven kom i 1974 med generelle krav som ble konkretisert i 1992. Jacob minnet oss om Sivles novelle «Berre ein hund», som er en rørende historie. Dyrevelferdsloven fra 2009 tar for seg behandling av dyr med bakgrunn i at dyr har egenverdi, uavhengig av nytteverdi. Dette avspeiler endringer i samfunnets syn på dyr her i landet.
Det ble krav til lausdrift (med overgangstid) i 2024. Kastrering og andre operative inngrep skal skje av offentlig veterinær. Jacob kunne vise til mange eksempler fra egen praksis, både som omreisende veterinær og på slakteri, og med flest positive erfaringer.
Kommunene hadde dyrevernnemd fra 1935. Nå er lekmannsskjønn borte, og Mattilsynet har ansvaret.
22. januar 2026
Jacob Skogan, veterinær med lang praksis, var kveldens foredragsholder med tema Dyrevernets utvikling i Norge.
Jacob tok oss med i utviklingen med utgangspunkt i 1. Mosebok, og menneskenes råderett over fisker, fugler, fe og alle kryp over alt på jorden.
20. januar 2026
Ønsker du hjelp med beredskapskasse
klikk på lenken og hør om kassens innhold og Rotary
16. januar 2026
Hanne Hjelmeland Ørnehaug skolesjef i Vestre Toten med temaet «Trygg i egen rolle».
President Henning ønsket kveldens foredragsholder, gjester og klubbens medlemmer velkommen og tente lys for fred og vennskap.
Kveldens foredragsholder var Hanne Hjelmeland Ørnehaug skolesjef i Vestre Toten siden høsten 2024 – med tema «Trygg i egen rolle
23. desember 2025
Vi har trekt vårt lotteri ØNSKER DERE EN FIN HØYTID
Utlodning høsten 2025. Se om du er vinner:
17. desember 2025
Med bobler i glasset ble vi ønsket velkommen til Raufoss gård
Til sammen var 32 personer, medlemmene med følge var invitert til hyggelig førjulsfest.
3. desember 2025
Treplantingsprosjekt.
Hovedtanken er å benytte silt (bunnmudder) fra Victoriasjøen som dyrkingsjord. Dyrking vil skje ved bredden av sjøen der plantene har tilgang på vann, pumpet fra sjøen med solcelledrevede pumper til dryppvannimg.
29. november 2025
Rådhuskvartalet RAUFOSS "Litt urbant, passe sosialt
Vestre Toten kommune har i 2024 inngått avtale om bygging av 250 boliger. Tomtearealet er skoletomta etter tidligere Raufoss skole, svømmehall og grønt areal i området.
21. november 2025
Trond Markestad. Professor emeritus, barnelege.
I innledningen presenterte han seg sjøl, og fortalte om sine erfaringer og læring gjennom et langt virke i inn- og utland.
16. november 2025
BEDRIFTSBESØK PÅ TOTEN KÅLROTPAKKERI I KOLBU.
Toten Kålrotpakkeri AS er eid av 13 produsenter som gjennom systematisk kvalitetsarbeid har søkelys på å produsere kvalitetskålrot. Gjennom aktiv bruk av kvalitetssikringsrutiner og produktutvikling arbeider bedriften for å sikre forbrukerne det beste.