Kongen er Rotarys høye beskytter i Norge

President Wenche ønsket hjertelig velkommen til årets første møte, og ønsket alle et godt nytt år, og håpet på et godt år for Rotarys saker og engasjement. 

Vi reiste oss og tente lys for vennskap, fred og håp.

I sin nyttårstale i 2023 snakker Kongen om håp og å tenne lys.

Wenche refererte Kongen, fordi det setter ord på hva Rotary er opptatt av i år:

     Kongen er Rotarys høye beskytter i Norge

I kveld vil jeg oppfordre til å tenne lys. 

Et lys for alle som lider i krig og konflikter.

Et lys for mennesker vi savner.

Et lys for håp.

Håp om at en bedre verden, der alle kan leve i frihet og fred med hverandre, må være mulig.

Håp om at det som er vanskelig i livene våre må bli litt lettere å leve med.

Rotarystoff.

Januar er «yrkestjenestemåned»

Østre Toten Rotaryklubb inviterer naboklubbene til fellestur til Chat Noir 27.april for å se "Bohemene og den gylne freden". Det blir felles middag og sosialt samvær. 

Wenche opplyste at det har kommet inn kr 20.000, - fra julekortaksjonen vår og i tillegg kr 10.000, - som vi har søkt om fra Rotary. Beløpene går i sin helhet til mobile sykehus i Ukraina.
Oppnevnt komite i klubben vår møter ukrainere kommende tirsdag før Rotary-møtet, for å planlegge en sosial sammenkomst.

Jacob – 3-minutter
Jacob fortalte fra sitt medlemskap i RiHaTo – en pilegrimssammenslutning for Ringerike, Hadeland og Toten. I sin tid som sekretær der, hadde han skrevet et svært godt innlegg, der  han reflekterte over ordet pilegrim og hva det innebærer å være en.

  

Tankene gikk til Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter. Hva søker man etter? Som vanlig turist – og/eller som pilegrim?

Det gir en indre ro å vandre i andres fotspor, og han kunne fortelle hva det betyr å reflektere over naturopplevelser, og å se det store i det små. 

Jacob leste diktet Atterklang av Aksel Napstad Sr, et relevant dikt om å være stille. Dette i kontrast til det moderne mennesket.
Jacob og kona Tordis har vandret lange strekninger langs leden (til sammen fra Ringerike til Oppdal). Slik vandring kan få en til å føle seg andektig og tro på noe forhøyet.
Som avslutning leste Jacob, Hans Børlis dikt Gudstjeneste:

Jeg sitter her i en kirke
av skogduft og dogg og dag.
Linnéa ringer til messe
med lydløs klokkeslag.

 

Og presten har intet ansikt
og prekenen har ingen ord.
Det hellige sakramente
er angen av vårlig jord.

 

En løvsanger kvitrer ved redet,
en bille bestiger et strå.
Og dypt i den signede stillhet
hører jeg livshjertet slå.

 

Det finnes en tillit i verden,
et lys over store og små.