Nyhetsdetaljer | Raufoss RK

Interessant besøk på Mustad Bedriftsmuseum

På Mustad Bedriftsmuseum ble vi ønsket velkommen av Ole Bjerke. Han hadde vært ansatt ved Mustad siden 1981, var nå pensjonist og koste seg nå med gamle arkiver fra bedriften og selve museet. Vel inne i lokalene fortalte han om «eventyret» O.Mustad & Sønn eller bare Mustads historie.

I 1832 startet bonde Hans Skikkelstad opp med produksjon av ståltråd og trådtrekkeri: Brusveen Spiger- og staaltraadfabrik. Hans Skikkelstad var stortingsmann 1833-1836 og valgt som Vardals første ordfører i 1837. Ole Mustad giftet seg med datteren til Skikkelstad og tok over bedriften, som da fikk navnet «O.Mustad, Vardal». Ole Mustads sønn Hans kom inn i bedriften i 1874 og var ledende i utviklingen av firmaet O.Mustad & Sønn fram til sin død i 1918. Sønnene Ole, Clarin, Halvdan, Wilhelm og Christian kom inn i selskapet fra 1905.

Bedriften vokste seg større, og har vært en hjørnesteinsbedrift i lokalsamfunnet. Etter hvert ble flere produksjoner flyttet til Oslo-området og O.Mustad & Søn ble og er fortsatt stor også internasjonalt.

Det er fortalt at salgssjef Eyvin Prahls reise for å selge fiskekrok i Afrika tok 445 dager. Et «kart» over Afrika er utstilt i lokalet, der reiseruten hans er inntegnet.

Bedriften vokste, men en tid var det en nedtur, og det manglet penger til å betale de ansatte. I samarbeid med stedets banker kunne Mustad trykke opp egne penger for at arbeiderne skulle få kjøpt det de trengte. Bankene led ingen tap for Mustad gjorde godt opp for seg noe senere.

Fiskekroker var den store internasjonale salgssuksessen. Ca 100 000 typer av kroken ble solgt over hele verden. En imponerende utstilling av produkter og maskiner ble tatt i øyensyn av oss. Mustad-fluen ble til og produksjon startet for 100 år siden på Gjøvik. Dette ble verdifulle kvinnearbeidsplasser, også med noe hjemmearbeide.

Ovenfor: En maskin som lagde små hekter. Spesiallaget maskin til denne produksjonen. Alt som hadde utspring fra ståltråd ble til tusenvis av forskjellige produkter.

Maskinene ble laget på stedet med snekker, klokkemaker, teknisk geni og ingeniør Mattias Topp (1840 -1930) som konstruktør. Karder, hekter, skruer, spiker og fiskekroker ble laget på kompliserte, men geniale maskiner. Disse ble aldri patentert, men bedriften holdt godt på sine hemmeligheter.

Hestesøm var et stort produkt fra 1870. I dag produseres den i Mustadfors i Sverige.

Skoplugg av tre var bla. et produkt fra 1865 til 1895. Det ble produsert 250 kilo av disse pr. dag.

Transport av produktene ut til forbrukerne her i landet og verden ellers kunne være vanskelig før jernbanen kom. Så om sommeren ble varene skipet med egen båt fra Gjøvik til Eidsvoll og videre med tog derfra.

Mye mer kunne beskrives ut fra det vi kunne se i museums-lokalet, noe som ville bli for omfattende. Vår president, Charles, takket for et meget interessant og lærerikt besøk og overleverte vårt Rotary-lys til omviser og forteller Ole Bjerke.