Vandring langs Hunnselva
Vandring
langs Hunnselva
Tirsdag kveld samlet medlemmer og gjester seg ved Reinsvolldammen,
hvorfra vi skulle gå sørover langs Hunnselva. En elv som strekker seg fra Einafjorden og munner ut i Mjøsa, en strekning på 51
km.
Representanter fra Hunnselvas venner, Ole Dullerud og Henning Lindseth Åmot stilte som veivisere. Henning er forøvrig medlem av klubben vår.
Før turen starte hadde Ole Dullerud en grei orientering om Hunnselvas venner som består av Hunnselvas grunneierforening, Fiskeutvalget i V.T Jeger og Fiskeforening, Naturvernforbundet i Gjøvik, Land og Toten, Åsen Miljølag og Toten historielag. Han fortalte at det hadde vært et aktivt og stort industristed ved Reinsvolldammen og langs Hunnselva, nordover.
I 1453 hadde det vært ei seter her med drift over 100 år.
Sag og mølle kom i drift i 1905, det kom raskt en større sag med 40-50
arbeidsplasser. Denne og mølla ble i 1930 flyttet mot det som nå er Reinsvoll
senter for å komme i nærheten av jernbanen.
Et kraftverk ble bygget i 1913 og som leverte strøm til
jernbanen og Reinsvoll. Demningen ble bygd i 1939. Dessverre er det nå litt
uenighet om hvem som har ansvaret for å regulere vannføringen, og den tidligere
vakre dammen ligner nå en gjengrodd sump. Opptil 75 arbeider hadde sin
virkeplass her på det meste.
Ellers kan nevnes Settefiskanlegget som sto her fra 1959 til
2008 med i alt 12 ansatte og som var Norges største settefiskanlegg i en
periode. Et destruksjonsanlegg (for slakteavfall og selvdøde dyr) ble bygget i
1957 og ble brukt til 1975.
Også en større skytterbane med hold på 200, 300 og 600 meter. Betongrester etter murene der skivene var plassert og godt synlig langs elva.
Skytterbanen/aktiviteten ble flyttet til Villåsen senere.
Etter denne grundige historiske beskrivelsen, startet turen langs stien sørover langs elva, altså oppstrøms.
Stien var kanskje litt
kronglete for noen, men de fleste kom frem til Vestbakken kraftverk som leverer
opptil 6,5 GW og utnytter et fall på 42 m i Hunnselva. Eier er VOKKS Kraft AS
og på en plakat på bygningen står «Bygget 1986». Årstallet 1915 skal være funnet på bygningen. .
Turen tilbake gikk greit og Ole Dullerud og Henning Åmot ble
takket av for all god informasjon og ledelse. Turen tok akkurat 2 timer som
beregnet.
22. januar 2026
Jacob Skogan, veterinær med lang praksis, var kveldens foredragsholder med tema Dyrevernets utvikling i Norge.
Jacob tok oss med i utviklingen med utgangspunkt i 1. Mosebok, og menneskenes råderett over fisker, fugler, fe og alle kryp over alt på jorden.
20. januar 2026
Ønsker du hjelp med beredskapskasse
klikk på lenken og hør om kassens innhold og Rotary
16. januar 2026
Hanne Hjelmeland Ørnehaug skolesjef i Vestre Toten med temaet «Trygg i egen rolle».
President Henning ønsket kveldens foredragsholder, gjester og klubbens medlemmer velkommen og tente lys for fred og vennskap.
Kveldens foredragsholder var Hanne Hjelmeland Ørnehaug skolesjef i Vestre Toten siden høsten 2024 – med tema «Trygg i egen rolle
23. desember 2025
Vi har trekt vårt lotteri ØNSKER DERE EN FIN HØYTID
Utlodning høsten 2025. Se om du er vinner:
17. desember 2025
Med bobler i glasset ble vi ønsket velkommen til Raufoss gård
Til sammen var 32 personer, medlemmene med følge var invitert til hyggelig førjulsfest.
3. desember 2025
Treplantingsprosjekt.
Hovedtanken er å benytte silt (bunnmudder) fra Victoriasjøen som dyrkingsjord. Dyrking vil skje ved bredden av sjøen der plantene har tilgang på vann, pumpet fra sjøen med solcelledrevede pumper til dryppvannimg.
29. november 2025
Rådhuskvartalet RAUFOSS "Litt urbant, passe sosialt
Vestre Toten kommune har i 2024 inngått avtale om bygging av 250 boliger. Tomtearealet er skoletomta etter tidligere Raufoss skole, svømmehall og grønt areal i området.
21. november 2025
Trond Markestad. Professor emeritus, barnelege.
I innledningen presenterte han seg sjøl, og fortalte om sine erfaringer og læring gjennom et langt virke i inn- og utland.
16. november 2025
BEDRIFTSBESØK PÅ TOTEN KÅLROTPAKKERI I KOLBU.
Toten Kålrotpakkeri AS er eid av 13 produsenter som gjennom systematisk kvalitetsarbeid har søkelys på å produsere kvalitetskålrot. Gjennom aktiv bruk av kvalitetssikringsrutiner og produktutvikling arbeider bedriften for å sikre forbrukerne det beste.