Årets siste klubbmøte 2021

Raufoss Rotaryklubbs medlem Dagfinn Follerås bidro med  årets siste foredrag. Han tok utgangspunkt fra «Dyra i Hakkebakkeskogen» av Torbjørn Egner, hvor Klatremus sa til de andre dyra som var redde og urolige for trusselbildet i skogen deres. -Ta det med godt humør, sa Klatremus. For taper vi humøret, taper vi alt. Kunsten er å ikke grave seg ned i tunge tanker for at livet kanskje ikke blir som en ønsker, og at vi ikke får til det vi hadde håpet.

     

Alf Prøysen har selve oppskriften på det gode liv i sangen om «Julepresangen» hvor vesle Jensemann strever dagen lang. Han lyktes ikke med det han hadde planlagt, men gravde seg ikke ned av den grunn. Han ser nye løsninger og fryder seg over det han får til. En sann mester i endringskompetanse. 

Rike er de mennesker som fryder seg over at livet ble som det ble. Dagfinn leste også en legende om «Englene som ikke ville feire jul». De mente at menneskene stresset rundt og hadde bare tanker om det materielle. Vår Herre ba dem planlegge bedre for det var nå de trengte oss mest. Og englene dro ut igjen og drysset englestøv over verden, og så begynte alle julelysene å varme menneskenes hjerter. Folk glemte alt stresset og fant fram de gode julesangene og sine gamle tradisjoner og fikk fred i sine hjerter.

Han fortale også om á Ester i Alf Prøysens fortelling «Kjærlighet på rundpinne». Ester strikker og syr ting til sine kjærester og håper på et fast forhold, sjøl om hun møter skuffelser. Ester våger gang på gang å trosse alle forståsegpåere som ytret; -Hva var det vi sa? Hun er på samme lag som vesle Jensemann. Vi må beholde humøret og trua også i motgangstider. Takk Dagfinn for viktige ord.

Med disse ord og visa "Julepresangen" ønsker 
Raufoss Rotaryklubb alle EN GLEDELIG JUL.

JULEPRESANGEN

Og det var vesle Jensemann han strever dagen lang
Han snekrer på no spennende som snart skal bli presang
Nå er det bare kassebord, men gjett hva det skal bli?
Et sybord slik som mor vil ha med mange skuffer i.
Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla'
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Men bena er det verste, for når han har satt dem på
Så er de to for lange og de andre to for små
Han sager av, og sager av, til slutt så er det blitt
En kiste der hvor mor kan gjemme strikketøyet sitt.

En kiste er jo vel og bra, bevare dere vel
Da er det bare lokket som han ikke kan få tel
Og etter som han høvler, ser han klart at det vil bli

Et skrin der mor kan legge fra seg saks og broderi

Men så skal skrinet høvles fint og jevnes lite grann
Og den som jevner flittig det er vesle Jensemann
Og ettersom han jevner, er det opplagt at det blir
En eske der som mor kan gjemme brevark og papir

Nå skal han bare ta og høvle høyre siden her
Men etterpå så må han høvle venstre siden der

Og plutselig er esken blitt et lite fuglebrett
Som mor kan ha ved vindu' sitt med havregryn og fett

 Og så er gaven ferdig, selv om langemann er blå

Og tommeltott har plasterlapp, så fryder han seg nå
For gaven ligger pakket inn, og gjett hva mor skal få?
Ei spekefjøl som mor kan smøre skolematen på
Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla'
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.